Jeg må si at jeg fikk en dårlig følelse når jeg så start-oppstillingen, og så at Edgar Davids startet med seg selv som midtstopper-makker for David Stephens. Dette var en kamp som jeg forventet at Barnet skulle dominere, men det var gjestene som startet best, og allerede etter 8 minutter tok de ledelsen. Edgar Davids ga bort et klønete frispark, og når dette ble servet inn, så var Dan Fitchett der, bak et tafatt Barnet-forsvar, og satte ballen forbi en nølende Graham Stack. Og utover i omgangen så virket dette som et rettferdig resultat. Ikke det at Salisbury skapte så mye, men Barnet virket tafatte, og trillet for det meste ball fram og tilbake på midten. Den som virket friskest av Barnet-spillerene var Luke Gambin, men det var ingen til å utnytte sjansene han skapte. Helt mot slutten så klarte også Luisma og komme til et skudd, men det virket som et rettferdig resultat når lagene gikk til pause med 0-1. Allerede i 1. omgangen hadde Mark Byrne måtte kaste inn håndkleet grunnet skade, og Ahmed Abdulla hadde erstattet ham. Når lagene kom på banen etter pause så viste det seg at Luke Gambin også måtte gi seg grunnet skade, og ble erstattet av Mauro Vilhete, men heller ikke dette så ut til å sette fart i et tafatt Barnet-lag. Supporterene begynte å bli utålmodige, og det sier litt om situasjonen at dagens til da største jubel ifra Barnet-fansen var når Clovis Kamdjo ble byttet inn for Salisbury. Clovis fikk stående applaus av Barnet-supporterene, og det var nesten ventet at dette skulle bli dagens høydepunkt. Men så plutselig etter 72 minutter, så dukker Adbulla opp på bakre stolpe og header ballen kontant i nettet. Da våknet plutselig spillerene, og det virket nesten som de hadde vært i en slags transe, og pluselig begynnte å spille. Andy Yiadom som til tider var veldig aktiv langs høyresiden forserte i banen, og trakk seg innover på høyde med 16-meteren og banket ballen i det lengste hjørnet for keeper. Plutselig var kampen snudd på bare 2 minutter. Det var som det var et helt nytt Barnet-lag som plutselig var på banen, og det så ut som en byrde var blitt løftet ifra skulderene deres, og selv om de ikke skapte så mye så var de plutselig det dominerende laget på banen. Anthony Acheampong ble satt inn på banen istedenfor en Luisma, som levde farlig med seg gule kort, og noen litt for spanske opptredner når motspillere var borti ham. Dette førte til at Edgar Davids flyttet seg opp i banen, så man kunne puste litt lettere på tribunen. Og like før klokken passerte 90 minutter, så kunne vi puste enda lettere. Barnet fikk et frispark på drøye 20 meter, og Davids skyver ballen til siden til en Keanu Marsh-Brown som ikke lar seg be to ganger, men fyrer av. Ballen går innom en Salisbury-forsvarer og utmanøverer keeper helt, og sluttresultatet blir spikret med 3-1.

Alt i alt så synes jeg dette var en ufortjent seier, men i ettertid, så lurer jeg på om den siste tidens svake resultater har fått spillerne til å miste selvtilliten, så forhåpentligvis så kan dette ha vært et vendepunkt.

28.09.2013 Barnet v Salisbury 3-1 (0-1)
Tilskuere: 1, 499

Mål:
0-1 Dan Fitchett ‘8
1-1 Ahmed Abdulla ’72
2-1 Andy Yiadom ’74
3-1 Keanu Marsh-Brown ’88

Lag-oppstilling:
Graham Stack
Andy Yiadom
David Stephens
Edgar Davids
Elliot Johnson
Mark Byrne (Abdulla ’31)
Roberto Casabella
Luisma Villa (Acheampong ’82)
Keanu Marsh-Brown
Luke Gambin (Vilhete ’46)
Marciano Mengerink

Innbyttere:
Nick Jupp
Anthony Acheampong
Ahmed Abdulla
Mauro Vilhete
Harry Crawford